Regjeringens krisepakke – hva inneholder egentlig denne?

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Iconomys bedriftsrådgivere har gått igjennom Prop.58 LS (foreløpig utgave), som inneholder proposisjonen til Stortinget heretter kalt krisepakken. Vi går igjennom hovedpunktene i denne krisepakken med det klingende navnet «Lov om statlig garantiordning til små og mellomstore bedrifter». Intensjonen med pakken er å hjelpe bedrifter gjennom denne viruskrisen med likviditetslån som er delvis garanterte av staten.

Vi starter med en oppsummering av hovedpunktene i forslaget til forskrift:

  • Etter statsstøttereglene kan det maksimale lånebeløpet kun tilsvare to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019 inkludert sosiale avgifter og kostnader knyttet til innleie av personell. Eller inntil 25 % av bedriftens omsetning i 2019.
  • For bedrifter som ble opprettet den 1. januar 2019 eller senere, skal det maksimale lånebeløpet tilsvare anslåtte lønnskostnader for de to første driftsårene
  • Lånene gis med statsgaranti til bankene på inntil 90 %.
  • Lånene gis under samme vilkår som man ellers ville gitt lån i bankene med ordinær kredittvurdering. Eller så fint som det sies i proposisjonen: «Garanterte lån skal bare gis til levedyktige bedrifter gjennom hensiktsmessige kredittvurderinger.»
  • Lånene kan gis på tilnærmet normale vilkår for låntakerne. Det må begrunnes særskilt om det gis særlig dårligere vilkår.
  • Bankene skal ha intensiv til å gjøre gode kredittvurdering, derfor dekker ikke staten hele garantien.
  • Tiltaket skal bidra til levedyktige bedrifter i norsk næringsliv gjennom denne akutte krisen.
  • Garantien baseres på pro rata prinsippet, det vil si at staten og finansforetaket dekker alle tap på hvert lån etter en gitt fordelingsnøkkel.
  • Etter hvert som lånet nedbetales reduseres også garantien tilsvarende
  • Bedrifter innen næringseiendom holdes utenom ordningen.
  • Bedrifter som omfattes av ordningen må stå ovenfor en akutt likviditetsmangel som følge av Covid-19 utbruddet. Bankene vurdere hva som er akutt i denne sammenheng.
  • Banken må forvente at bedriften vil være lønnsom under mer normale markedsforhold.
  • Virksomheten må over tid hatt positivt driftsresultat.
  • Etter statsstøttereglene er ikke vilkår for lån oppfylt dersom bedriften var i økonomiske vanskeligheter pr 31.desember 2019. Det foreligger et akkumulert tap på mer enn halvparten av aksjekapitalen (når fradrag for akkumulerte tap fra egenkapitalen medfører et kumulert), negativt beløp som overskriver halvparten av foretakets aksjekapital.
  • Har virksomheten fått avslag på lån før krisen oppfyller man ikke vilkåret.
  • De nye lånene kan ikke brukes til å innfri eksisterende gjeld og overføre risikoen til staten.
  • Garanterte lån kan ikke brukes til å dekke avdrag på lån.
  • Maks løpetid på lånene er 3 år fra departementets side (regelverket åpner for inntil 6 år).
  • Garanterte lån bør bare brukes til å dekke faste kostnader og andre utgifter til nødvendig virksomhet.
  • Vurderes opprettet et eget organ for adminstrasjon av ordningen for oppfølging ift ESA. Etableres en egen ordning for rapportering fra bankene til myndighetene.

Garantiordningen utgjør statsstøtte, og den må derfor utformes i tråd med EUs statsstøtteregler og godkjennes av EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) før den kan benyttes. De viktigste momentene her er at staten kan ha stor innvirkning på markedsforholdene og bidra til konkurransevridning. Dette er da ikke ønskelig. Etter EØS-avtalen artikkel 61 (1) er offentlig støtte til foretak som driver økonomisk aktivitet i utgangspunktet forbudt

For at ESA skal kunne godkjenne støtten etter EØS-avtalen artikkel 61 (3) (b), er det avgjørende at den norske garantiordningen tilfredsstiller alle kravene stilt i rammeverket. Dette er et komplisert regelverk, og man må sikkert ha en doktorgrad i Statsvitenskap for å kunne sette seg helt inn i dette.

Det er bare å slå fast at EØS-avtalen gir store begrensninger for å kunne hjelpe norske bedrifter ut av denne krisen, uten at man skal gjøre dette til en diskusjon om norsk EØS-medlemsskap.

44 % av all verdiskapning skjer i SMB-markedet og nesten halvparten av alle ansatte i Norge jobber i bedrifter med under 20 ansatte. Det er helt klart at mange av SMB-bedriftene ikke kommer inn under denne ordningen med alle begrensningene som er satt. Hvor mange konkurser dette vil medføre og hvor mange arbeidsplasser som er tapt kan man bare spekulere i.

Denne ordningen som er lansert kun for de som uansett ville fått lån. Dette hjelper ikke alle virksomheter, som med statlig nedstengning, som nå står på kanten av stupet.

Iconomy oppfordrer staten og regjeringen til å se på ordninger som kan omfatte hele SMB-markedet og som kan sikre arbeidsplassene også etter krisen. Dette gjelder også de som faller utenom denne statlige garantiordningen.

Iconomy foreslår tiltak som virker direkte på likviditeten til virksomhetene: (dette kommer også utenfor EØS regelverket)

  • Fritak for arbeidsgiveravgift ut 2021. Her må staten virkelig gi, og det må oppfordres til å ta tilbake permitterte ansatte.
  • Fritak for å betale utgående mva ut 2021, begrenset opp til 1 million kroner pr år.
  • Refusjon av faste kostnader for husleie, strøm, lisensavtaler, eksisterende leasing, renter på lån og andre løpende kostnader. I stengningsperioden og tre måneder etterpå.
  • Fjerning av eiendomsskatt i 2020-2021
  • Fritak for kommunale avgifter 2020-2021
  •  Lønnstilskuddsordning for å dekke deler av lønnen til ansatte. Også her for å oppfordre til å ta tilbake permitterte ansatte.

For Iconomy,

Tommy Pedersen

Salgs og markedssjef | Eier

Kilde: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-58-ls-20192020/id2694293/



Leave a Reply